Etter å ha lest denne analysen var det bare en ting å gjøre. Nemlig å se filmen… Det er forunderlig at så mange mennesker kan klare å sette sammen noe slikt som dette. Historien er totalt blottet for oppbygging, sjarm, stil, spenning, humor og drama.
Det beste eksempelet på tafattheten er når Varg Veum ser en mobiltelefon på bunnen av et akvarium. Etter den noe underlige og ikke minst beleilige oppdagelsen ser han at det flyter et lik der også. Kaoset etterpå har absolutt ingen funksjon! I en hvilken som helst annen thriller ville man bygget denne scenen på en slik måte at vi hele tiden forventet at det kom til å smelle. Ikke nødvendigvis hvordan, men noe skulle gitt oss en grunn til i det hele tatt gidde å se resten. I Sorte Får sitter bare Varg og Lene Nystrøm og venter på noen som aldri kommer.
Naturligvis fordi vedkommende har blitt til et lik. Wow!
Dette er sjangerfilm, og ingen vitenskap. Kom igjen! Jeg vil gjerne bite litt negler og ikke måtte hive i meg masse kaffe for ikke å sovne.
De første 36 minuttene av er like monotone som sex scenen mellom Varg og Lene. Hun ruger litt frem og tilbake på Varg Veum som ligger stiv som en stokk. Hvilken kjærlighet og lidenskap paret må ha for hverandre… Hadde de vært 65 år og gift 45 av dem ville det vært mer sannsynlig med slik hverdags-sex. Etter å ha sett sexen tenker jeg bare at de burde beveget seg videre og heller funnet seg en ny partner for her er det svært lite kjemi.
Så er det altså denne scenen hvor Varg kjører ut på en plass for å sove. Hvorfor? Han sitter hjemme, men bestemmer seg for å sove ute i bilen?
I himmelens navn… Hvorfor???
Selvsagt! Fordi de trenger hånden som skal komme inn vinduet. Et meget viktig poeng som forløses senere i filmen.
Noe som igjen for meg til å tvile på Veums ferdigheter som detektiv. Dere som har sett filmen forstår hva jeg mener. HANSKEROMMET!
Det er helt opplagt at Veum trenger å kurses. Noe filmskaperne også gjør, men etter så mange filmer tviler jeg på at det vil ha noen som helst funksjon.
